Som mange andre nordmenn sitter jeg nå og pløyer meg gjennom Anders Behring Breiviks Manifest. Jeg leser generelt ganske sakte, så det er ikke alle delene jeg kommer til å bruke like mye tid på. Derfor går det mest i skumming og lesing av overskrifter, samt et avsnitt her og der.
Det virker imidlertid ikke som om jeg går glipp av så mye ved å hoppe over lange avsnitt og noen ganger hele kapitler. For hver gang jeg finleser en paragraf eller et par sider, så får jeg følelsen av at dette har jeg da lest før. Jeg har lest akkurat det samme, formulert ved hjelp av den samme retorikken før.
Men hvor har jeg lest dette før? Jo, naturlig nok, i bloggkretsen som Breivik selv var en del av og hentet inspirasjon fra. Jeg har også lest de samme formuleringene i kommentarfeltene på alle nettavisene (kanskje har jeg til og med lest noe han har skrevet selv, hva vet jeg?), og jeg har hørt (riktignok langt mer moderate) versjoner av det som står her fra høyrevridde politikere.
Ikke gal manns verk
Som mange allerede har sagt, så er ikke dette gal manns verk. Manifestet er et 1500-sider langt sammendrag, eller kompendium, av det Breivik mener det er nødvendig å vite for å forstå hvordan verden egentlig henger sammen. Alt er systematisk og oversiktlig, om enn litt amatørmessig formidlet. Og som sagt, så ligner dette skremmende på mye jeg har lest før. Breivik har samlet sammen bruddstykker av informasjon fra alt fra seriøs forskning til tendensiøse bloggere for å lage seg en teori om nesten alt. Her er alle områder dekket: historie, politikk, feminisme, antropologi, demografi, litteraturteori, sosiologi… alt mulig.
Jeg har kommet ca til side 500, og foreløpig er det et par begreper Breivik bruker en del plass på: Mainstream Media (MSM), marxisme, dhimmitude, taqiyya og ideen om Eurabia og det han kaller EUSSR.
MAINSTREAM MEDIA (MSM): dette er en fellesbetegnelse for alle medier som, ifølge Breivik, ikke vil sende eller trykke saker om det han mener er sannheten. Disse ekskluderer konsekvent alt og alle som presenterer et negativt syn på muslimer. De forfekter også marxistiske og kulturradikale idealer.
Protecting their press/propaganda hegemony is one of their primary goals and is a concealed form of dictatorship rule which is unknown to 90% of patriotic Europeans.
MARXISTER: disse styrer den vestlige verden idag. Ifølge Breivik gjennomsyrer marxistiske idealer alle deler av samfunnet fra media og politikk til utdannelse og barneoppdragelse. Marxistenes mål er å dekonstruere og forkaste tradisjonelle vestlige verdier og gi rom for multikulturalisme (et annet skjellsord). Marxistene er relativister og skaper derfor rom for islamifisering.
Marxism/internationalism/globalism/multiculturalism is an ideology designed to deconstruct European traditions, cultures, identities and even nation states while nationalism is the anti-thesis. In order for the internationalists to succeed they have combined this political deconstruction with mass-Muslim immigration.
EUSSR: EU + USSR. Dette er en fiffig måte å beskrive hvordan Europa har blitt marxistifisert. EU er visstnok like marxistisk som gamle Sovjet.
EURABIA: Den fremtidsvisjonen Breivik ser for Europa. Siden marxistene er multikulturalister lar de Islam og muslimer gradvis slippe til. Marxistene forstår ikke, eller vil ikke forstå, at dette er et ledd i å islamifisere vesten og snart er landene i Europa blitt muslimske kolonier.
As we all know, the root of Europe’s problems is the lack of cultural self-confidence (nationalism). Most people are still terrified of nationalistic political doctrines thinking that if we ever embrace these principles again, new “Hitler’s” will suddenly pop up and initiate global Armageddon…
DHIMMITUDE: Avledet av dhimmi, som er en ikke-muslim som lever i en stat styrt av Sharia-lovgivning. Dhimmitude får et negativt fortegn når ikke-muslimer blir tvunget til å tilpasse seg Islam for eksempel i europeiske land, noe Breivik mener skjer kontinuerlig.
TAQIYYA: Hvordan en muslim kan skjule sin tro og egentlige overbevisning. Breivik mener muslimer lyver ved å si at Islam er en fredelig religion, når den egentlig er basert på voldelige prinsipper.
Has the world gone crazy or is there a master plan that the super powers have in mind so intricate that the common people cannot comprehend?
Alle disse aspektene får han så til å passe inn i en overordnet idé om at det finnes en intensjon bak hvordan samfunnet fungerer. Han argumenterer hele tiden som om det skulle finnes en slags gudelignende sjefsmarxist som har kontroll over alle aspekter ved europeisk politikk, utdannelse og kulturliv. Denne allvitende entiteten har iverksatt en ond plan for å ta rotta på de riktige kristne verdiene, og vil innføre Islam. Det er denne marxismen han vil til livs, koste hva det koste vil.
Det rasjonelle vanvidd
Breivik er ikke alene om dette verdensbildet. Som sagt, så har jeg hørt dette mange, mange ganger før. Men det er en ENORM forskjell på å skrive ut sin frustrasjon over det politisk korrekte Norge på diverse nettforum og det å ta livet av nesten hundre mennesker. Og det er dette som plager meg mest akkurat nå. Hvor går egentlig det skillet? Hvor trekkes grensen mellom en ekstremist i ordet, og en ekstremist som har gjort ordet til handling og tar alt bokstavelig?
If my country was on the forefront for ”delaying” Islamisation it would obviously be counter-productive to launch attacks against that particular regime first. Norway is perhaps the most suicidal of all Western European countries today. We are on the forefront in the propagation of ”self-annihilation” policies such as dialogue and appeasement toward Islam. The country has also created a tradition to use the Nobel Peace Prize as a tool for Islamic appeasement efforts. I have no moral reservations whatsoever against participating or leading military operations against Norwegian Category A and B traitors as it is the most basic of human rights to defend your people against genocide.
Han oppfatter altså seg selv som en slags redningsmann for sitt folk. Han gjør ikke disse tingene fordi han er ond, men derimot fordi han er god. Selv mener han bare godt. Etter ni år og nitid studie av alt mellom himmel og jord, vil han gjerne opplyse oss og få oss til å forstå at vi tar feil når vi stemmer på sosialister. Problemet er at han er så sannhetssøkende og fornuftig at han rasjonaliserer seg langt inn i galskapen.
De fleste som har tatt ex-phil har fått med seg det filosofiske eksempelet som illustrerer punktet der utilitarismen bikker over i galskap. Hvis vi har fire syke mennesker, en er blind, en er hjertesyk, en trenger en nyre og en trenger en lever. Så har vi én frisk person. Rasjonelt sett er det mer formålstjenlig å drepe den friske personen og gi organene hans til de fire syke, for da sitter vi igjen med fire friske mennesker fremfor én frisk og fire syke. Rent kvantitativt vil det være bedre med ett dødt menneske og fire friske, enn én frisk og fire syke. De fleste av oss vil likevel ikke treffe dette valget, nettopp fordi det føles feil. De fleste har respekt nok for liv til at vi klarer å legitimere å ta dette ene livet selv om det skulle resultere i fire friske mennesker. Vi ville heller prøve å hjelpe de fire syke på andre måter.
Det virker som om det er omtrent her at Breivik har rasjonalisert vekk alt som heter respekt for menneskeliv og derfor ikke har sagt stopp der andre ville det. Han har forfulgt tankerekka til sin ytterste konsekvens og valgt å ta livet av 93 friske mennesker for potensielt å kunne gi det han selv tror er hjelp til millioner som han mener lever i et sykt samfunn.
Kult fiction 